Katt

Fakta om katten

Katten har en enorm reproduksjonsevne, og løskatter kan produsere flere kull i løpet av kort tid. Av hensyn til katten bør man sterilisere eller kastrere den så snart den er gammel nok (med mindre den skal brukes til avl). Daglig leveres kattunger inn til avliving hos veterinærer rundt i landet, og det er store mørketall. I tillegg vil en sterilisert/kastrert katt slåss mindre, da den ikke lenger produserer hormonene som gjør den territorial.

Kastrerte katter vil også sjeldnere gå langt hjemmefra. Tamkatten veier normalt 2,5-7,5 kg når den er i god trim, selv om enkelte rasekatter kan bli mye større. Maine Coon regnes for å være den største og kan i så måte veie over 10 kg. Tamkattens levetid varierer, men det er ikke uvanlig at huskatter blir 15-20 år gamle.

Kilde: Wikipedia
Smittsome sykdommer hos katt
Det er flere smittsome kattesykdommer i Norge som vi vaksinerer mot.

FIV- Feline Immunodeficiency Virus

FIV finnes i kattepopulasjoner på verdensbasis og er nært beslektet til HIV som finnes hos mennesker.

Majoriteten av FIV infeksjoner oppstår gjennom bitt og spytt fra infiserte katter. Smitte fra mor til kattunge kan forekomme også men dersom kattemor er klinisk frisk vil kattungene sjelden bli syke.

Ca 8-12 uker etter smitte vil virusinfeksjonen nå en topp og katten kan vise milde kliniske symptomer som nedsatt appetitt, slapphet og lett feber. Denne fasen går relativt hurtig over og katten vil deretter gå inn i en «asymptomatisk» fase som kan vare i flere år eller livet ut.

Det avgjørende utfallet av FIV varierer. Noen katter kan få svært nedsatt immunforsvar, utvikle AIDS og dø- andre kan leve i mange år uten symptomer.

Klinisk sykdom er ikke ofte direkte forårsaket av selve FIV viruset men stort sett på grunn av sekundær infeksjon på grunn av nedsatt immunforsvar og forekommer gjerne derfor i godt voksne katter. En katt med FIV kan ha god livskvalitet og leve i mange år men dersom viruset er påvist er det viktig å ta hensyn til faren for nedsatt immunforsvar og også unngå videre smitte til andre katter.

Det finnes ingen vaksine mot FIV.

FeLV – Feline Leukemia Virus

FeLV er en smittsom virussykdom som forekommer over hele verden. Overføring av infeksjon skjer via spytt, avføring, nesesekret og melk fra smittede katter. Dette da som regel i form av bitt eller gjensidig slikking. De yngste kattene er mest utsatt for infeksjon og katter blir mer motstandsdyktige med alderen. Viruset overlever ikke lenge utenfor kroppen, bortsett fra i avføring. Hvis det holdes fuktig i romtemperatur, kan viruset leve lengre.

Symptomer som anemi, nedtrykket immunsystem og lymfom (kreft) er vanligst, men også diare, unormal mjauing og paralyse kan forekomme. Hos drektige katter, ender det vanligvis i fosterdød. De fleste smittede kattene dør etter to til tre år etter at diagnosen er stilt.

Det er vanskelig å behandlekatten for selve virussykdommen. Støttebehandling og behandling av sekundær infeksjon øker livskvaliteten og levealderen.

Det finnes en vaksine tilgjengelig på markedet, men den er ikke sett på som å bygge opp et tilfredsstillende immunitet mot viruset.

FIP – Feline Infectious Peritonitis

FIP er forårsaket av et koronavirus som er svært vanlig blant katter verden rundt. Bare en del av de smittede kattene utvikler symptomer på sykdommen. Vanligvis blir kattet smittet av avføringen fra andre katter, siden viruset kan overleve i ca to måneder utenfor kroppen. Viruset kan og overføres via klær, sko og utstyr. En uke etter smitte, begynner katten å skille viruset ut i miljøet og det kan være i opptil flere måneder, av og til ut livet.

Katter som blir syke av sykdommen blir slappe, slutter og spise og kan få feber. Etter hvert, kan det samle seg væske i buken og av og til i brystkassen og rundt hjertet. Dette kalles for den våte typen. I den tørre formen, får de forandringer i indre organer som kan føre til kronisk diare og forstørret lymfeknuter. Leverfunksjonene blir nedsatt og øyeproblemer utvikler seg. Hos noen katter kan de og få problemer med balansen og i verste fall anfall. Symptomene er svært variable og avhenger av hvilke organer som er affisert.

Det kan være vanskelig å diagnosere sykdommen da det ikke finnes en blodprøve som kan påvise smitte av FIP viruset.

Påvist sykdom har en dårlig prognose og det finnes ingen effektiv behandling. Støttebehandling kan gi en forbedring i symptomer i en mindre periode.

Det finnes ingen vaksine tilgjengelig i Norge. Vaksiner tilgjengelig i USA og visse europeiske land er ikke effektive nok.

FPV – Feline Panleukopenia

FPV er kattevarianten av parvo viruset som kan ramme hund.

Smitte skjer gjennom oral kontakt med avføring via slimhinner i munnhulen, og vil gå videre til lymfevevet.

Viruset vil påvirke og bryte ned slimhinnene i tarmen og føre til kraftig og alvorlig diaré. Nedsatt immunforsvar og abort kan også forekomme.

Diagnose kan gjøres via avføringsprøve eller blodprøve.

Viruset er svært smittsomt og katter med typiske kliniske symptomer bør isoleres fra andre katter. De fleste katter er beskyttet de første leveukene med mors immunforsvar men dette avtar fra 8-12 uker og det anbefales derfor å vaksinere friske katter mot FPV.

FHV- Feline Herpes Virus

FHV finnes på verdensbasis og forårsaker rhinotrakeitt.

Viruset entrer via nese, munn eller slimhinnene i øynene og vil spre seg videre til luftveiene. Nesten alle katter som får dette viruset vil være bærere livet ut.

I akuttfasen ser an ofte milde symptomer som nysing, rennende nese og væske fra øynene samt feber, nedsatt appetitt og slapphet. Ved kronisk langvarig sykdom kan de utvikle ødem i hornhinnen og i verste fall blindhet. I tillegg kan katten ha kroniske luftveissymptomer som nysing og rennende nese.

Svært ofte vil FHV infeksjon skje i kombinasjon men FCV og/eller Clamydophila felis, Bordetella bronchiseptica, Mycoplasma og andre mikro-organismer som kan gi sekundær infeksjon i luftveiene.

FHV er utbredt og kan føre til alvorlig sykdom- det er derfor anbefalt å vaksinere katten.

FCV – Feline Calicivirus

FCV er et smittsomt virus som er utbredt i den generelle kattepopulasjonen og kan forekomme i husholdninger med stor katte tetthet.

Smitte skjer som regel ved direkte kontakt med infiserte katter via spytt og sekret fra nese eller øyne.

3-4 dager etter smitte vil viruset befinne seg i mange typer vev og sår på tunge og slimhinnene i munnen er vanlig. Dette er smertefullt og kan ta 2-3 uker før sårene har grodd. Etter at katten er klinisk frisk fra infeksjonene kan den fortsette å spre viruset i 30 dager eller mer, noen så lenge som hele livet.

Kliniske symptomer er typisk for øvre luftveier og også sår i munnhulen (stomatitt).

Det anbefales å vaksinere friske katter mot FCV for å beskytte mot infeksjon men det vil ikke hindre katten å komme i kontakt med viruset og spredning kan fortsatt forekomme selv om katten ikke blir syk.

KILDE: European Advisory Board on Cat Diseases, ABCD 2009