Praktisk informasjon

Andre smådyr

Hvis du mistenker at dyret ditt er sykt, anbefaler vi at du tar kontakt med oss på telefon fortest mulig, da disse søte små krabatene ikke alltid tåler all verdens før de kan bli alvorlig syke!

Kanin

Kaniner er populære kjæledyr og det fins en rekke forskjellige raser. Kaniner blir vanligvis ca 8 – 10 år gamle. For å unngå at kaninen din blir syk bør du gi den variert kost. Den må alltid ha tilgang på høy, og la den få frisk, rent, kaldt vann hver dag. Gi den en god pinne e.l. minst 2 ganger i uka. Pass på at den har stor nok burplass, i tillegg kan du gjerne lufte den, eller gå i band, slik den får litt mosjon. Kaninen må alltid ha en tørr plass å oppholde seg (går de våte i lengre tider, kan de dø).

Ettersom kaniner er kolonidyr og ikke flokkdyr, så er det mange kaniner som IKKE går overens med andre kaniner. Allikevel har alle kaniner et behov for å bo inntil en annen artsfrende. Dermed må man nødvendigvis ikke ha to kaniner i samme bur (ikke lett å finne stort nok bur til det!), men sette to bur inntil hverandre. De fleste kaniner vil allikevel kunne bo sammen hvis de er kastrerte (også hunnene). Det er faktisk en forutsetning at hannen er det, ellers vil den hele tiden forsøke å parre seg med hunnen. Hvis man skal ha to kaniner sammen, er det best at det er to kaniner fra samme kull som vokser opp sammen. Allikevel kan de komme til å sloss da de nærmer seg ett-årsalderen. Man må tenke på at kaninene er mest aktive sent om kvelden, om natten, og tidlig om morgenen. Så om dagen kan de ligge tett inntil hverandre, selv om de sloss om natten.

Kaninens tenner vokser hele livet. Den er derfor avhengig av muligheten til å gnage mye slik at tennene slipes naturlig. Til dette brukes kvister av ulike trær (for eksempel bjørk, rogn, pil eller frukttrær. Trærne må selvsagt ikke være sprøytet med sprøytemiddel. NB: kirsebærtrær og plommetrær er giftige p.g.a. at barken inneholder arsenikk!), samt egne gnagersteiner av kalk eller mineraler.

Kaninen bør fôres med egne kaninpellets, og ikke gnagerblandinger som består av ulike frø, korn og tørket frukt eller grønt. Dette fordi en kanin da vil finne sine favorittbiter og dermed ikke få i seg allsidig kost og de næringsstoffer den trenger. Kaninpelletsene inneholder alle de næringsstoffer som er nødvendig for å gi kaninen et riktig kosthold. En gang i blant kan kaninen også få en fruktbit. Grønnsaker og frukt som ikke er spist opp, bør fjernes etter noen timer.

Kaniner som lever utendørs i luftegårder og med ordentlige gravemuligheter, sliper selv ned sine klør. Men innekaniner og utekaniner som ikke har gravemuligheter er avhengig av at klørne klippes. Dette fås gjort hos oss.

Risikoen for at din kanin får problemer med tennene er stor. Det er derfor viktig med regelmessig kontroll av tennene, og da også jekslene. Hvis ikke tannproblemene oppdages i tide vil kaninen kunne få tannrotsbetennelse eller byll som en følge av at tennene ikke brukes nok. Mange kaniner må få slipt både fortenner og jeksler flere ganger i løpet av livet (da må de legges i narkose), noen sågar flere ganger i året. For å hjelpe kaninen til å holde tennene ved like er rikelig med høy og greiner å gnage på viktig. Spesielt ser vi at dvergkaninene er utsatt for tannproblemer.

Marsvin

Marsvin egner seg fortreffelig som kjæledyr. Som typiske byttedyr er marsvin svært forsiktige av natur, og en av de store gledene ved marsvinhold er nettopp å oppleve tillit fra dette lille, sjenerte vesenet. Marsvin er relativt renslige, og avføringen deres er tilnærmet luktfri.

Marsvin krever adskillig med plass. Små bur kan lede til vantrivsel, dårlig helse, og til slåsskamper av ren kjedsomhet. Det er derfor vel verd å bruke litt tid og energi på å skaffe dyrene et bur som er romslig nok. I tillegg bør marsvin daglig slippes ut av buret for å kunne boltre seg på et enda større område.

I marsvinets naturlige leveområder er floraen dominert av tørketålende og robuste gressarter. Tilgangen på friskt, grønt gress er derfor begrenset til vekstsesongen. Resten av året er gresset stivt, tørt og høylignende, og derfor grovt og lite næringsrikt. For å kunne utnytte dette magre nærinsgrunnlaget har marsvinet utviklet kraftige tenner med en konstant vekst, og de er nærmest programmert til å spise store deler av døgnet. Dette må det tas hensyn til når marsvin holdes som kjæledyr. Om de gis fór med for høyt næringsinnhold kan resultatet fort bli at marsvinet får overgrodde tenner – noe som er svært smertefullt og i verste fall kan føre til at dyret sulter ihjel. Relativt grovt høy av god kvalitet bør derfor være den grunnleggende bestanddelen i marsvinets ernæring. I tillegg bør det gis en god porsjon friske, grønne bladgrønnsaker og andre grønnsaker med høyt C-vitamininnhold hver dag, siden marsvin ikke kan produsere dette vitaminet selv. Det at kostholdet til marsvin i så stor grad er basert på fersk frukt og grønnsaker gjør at disse dyrene ikke er spesielt billige å holde som kjæledyr sammenliknet med andre små gnagere.

Vanlig levealder i fangenskap er fra 4 til 10 år. Hunnmarsvin kan være fruktbare fra de er 3 uker gamle, og har løpetid med svært stor sjanse for befruktning umiddelbart etter at de har født. Et hunnmarsvin går drektig i omkring 68-72 dager, og får fra 1-8 unger – som oftest tre eller fire. Marsvin er flokkdyr og trives dårlig alene. Vi anbefaler å ha minst to marsvin, og helst av samme kjønn slik at slåsskamper over dominans og formering kan unngås. Skal en hunn og en hann bo i samme bur må hannen kastreres.

Hamster

Det finnes flere forskjellige raser av hamster, men de deles vanligvis inn i dverghamster og gullhamster. Vi ser ofte at dverghamsteren er mer temperementsfull og livlig enn gullhamsteren. Derfor egner kanskje gullhamsteren seg bedre til små barn da den er roligere.

En frisk hamster er oppmerksom og livlig. Den har blanke øyne uten utflod og tørr nese. Pelsen er silkeglatt og tykk og skal være ren rundt endetarmsåpningen. Kroppen skal være jevnt rørformet. De fleste hamstere sover hele dagen fordi de er nattdyr. Når den først er våken kan den bli veldig aktiv. De kan springe lange strekninger i mosjonhjulet sitt, grave, gnage, hoppe og sprette og gjemme seg bort. Når du skal innrede hamsterburet ditt må du tenke på aktiviteten hamsteren din skal gjøre. Det er bra å ha hamsteren ute minst 20 minutter hver dag, slik at den får oppfylt mosjonsbehovet sitt. Det er viktig å være oppmerksom på at varme gjenstander og strømledninger kan være farlige for hamsteren.

Det er svært stressende for hamstre å være flere sammen på liten plass. De skal derfor alltid bo alene i fangenskap. Hamstere kommer bare sammen for å pare seg, og unger vil normalt forlate moren når de er 4 til 6 uker gamle.

Hamsteren er kjent for å hamstre mat. Når den spiser, skuffer den først maten inn i en av kinnposene sine, så legger den maten inn i redet sitt eller på en annen plass den har valgt ut. Når hamsteren er i fangenskap er de avhenging av å få animalske proteiner gjennom maten. De bør derfor få litt kjøtt i kostholdet. Det er også bra å gi hamsteret frisk frukt eller grønnsaker som f.eks. eple, pære eller agurk. De må ikke ha bløte frukter som banan og tomat – det får de løs avføring av. Et hamster som får dårlig kost blir mer utsatt for sykdom.

Wet tail er en mave/tarmlidelse som er smittsom. Hamsteren får den som oftest med stress, plutselig miljø- eller fôrskifte. Når hamsteren har det er den ikke interessert i mat lenger, og når den ikke er det så følger en karakteristisk vannholdig diaré. Da blir området rundt halen fuktig. Det er derfor sykdommen heter Wet tail. Dersom du mistenker at hamsteren din har dette må veterinær kontaktes.

Kreft er desverre en vanlig alderdomssykdom hos hamstre. De blir vanligvis ca 2 år gamle.

Tamrotte

Rotter som får godt stell og rikelig med oppmerksomhet fra eier, kan bli svært tillittsfulle og hengivne kjæledyr. Tamrotter er utpreget sosiale flokkdyr som ikke trives alene. Tamrotter har flere fargevarianter. Rotter forekommer relativt hyppig i albinotype. Da vil fargen være hvit og øynene vil mangle pigment og derfor være blodfarget røde. Albinorotter har svært dårlig syn og er lysømfindtlige. Hetterotter har hvit kropp, svart eller brunt hode/rygg og pigmenterte øyne.

Hvis to rotter av forskjellig kjønn bor sammen er det å forvente rask familieforøkelse. Hannene er kjønnsmodne allerede etter 5 uker. Hunnrotten er den mest aktive og nysgjerrige, mens hannrotten kan heller sies å være lat. Men likevel er den den som kan sies å være kosete selv om det naturligvis finnes unntak. Når det gjelder sykdommer er luftveisinnfeksjon den mest vanlige sykdommen. Spesielt for hannrottene. For hunnen er det mer vanlig med kreftsvulst. Den største forskjellen på hann- og hunnrotter er størrelsen. Hannrotten veier vanligvis rundt et halvt kilo, men det fins kjemperotter på rundt kiloet! Hannen lukter litt sterkere og kan slippe fra seg noen dråper urin når den er ute av buret.

Rotter er – som oss – omnivore (altetende), noe som betyr at de kan spise både kjøtt og plantemateriale. Rottene skal ha et tørrfór som er laget spesielt til rotter. Vanlige gnagerblandinger og kaninblandinger egner seg ikke til rotter. Rottene blir også veldig glade hvis de kan få frukt og grønt, nøtter, brød og lignende. Husk bare å gi alt med måte, og unngå mye krydder. Gi rottene dine så naturlig mat som mulig.

I buret til rottene skal du ikke bruke strø som støver veldig eller som er laget av bartrær (furu, gran osv.). Kort fortalt kan burstrø av bartrær gjøre skade på leveren og gir dårligere immunnforsvar. Det betyr at vanlig spon/sagflis ikke bør brukes. Du kan bruke f.eks. avispapir, håndkler o.l. Kattesand egner seg dårlig da det som oftest støver veldig, er hardt å gå på og klumpesand kan være direkte farlig hvis rottene svelger det.

Rotter er veldig nysgjerrige og aktive dyr, som må få komme ut av buret helst minimum en time hver eneste dag. Pass på at rottene ikke kan skade seg selv, eller skape fare ved å f.eks. gnage på ledninger.

De blir normalt mellom 2 og 3 år. Noen kan bli eldre, men det er ikke ofte. Mange dør mellom 1 1/2 og 2 år av enten ondartede svulster eller lungebetennelse.

Chinchilla

Chinchilla hører til gnagerfamilien. Ville chinchillaer lever i tørre områder, 3000-5000 meter over havet, i Andesfjellene. Chinchillaen har tett og myk pels som isolerer godt mot kulde og varme. Pelsen skal være tett og glatt og fin i fargen. Faller pelsen flekkevis av, eller om knudrete flekker blir synlige rundt øyne og nese, kan dette være tegn på pelssopp eller fungis. Dette kan forekomme på fuktige årstider eller hvis chinchillaen holdes på et fuktig sted eller område. For å holde pelsen ren og luftig trenger chinchillaen å få bade i en spesiell sand som kalles chinchillasand.

Øynene til en chinchilla skal være runde, klare og våkne. Våte øyne kan komme av trekk, tannproblemer eller mangler i kostholdet. Chinchillaen har ikke så godt syn, men har en utrolig hørsel. Chinchillaen er på størrelse med en dvergkanin, men veier ikke mer enn 500-800 gram. Den har lange værhår som den føler seg frem med, og halen brukes til balansestang. En chinchilla kan hoppe 1,5 meter eller mer når den er vant til frihet. Den sitter oppreist på bakbena når den for eksempel spiser, eller har fått snusen på noe. Chinchillaen er aktiv i skumring og ved daggry, og sover mesteparten av dagen.

Den har et par med gnagertenner (fortenner) fremst i overkjeven og et par fremst i underkjeven. Disse er rotløse, hvilket betyr at de vokser kontinuerlig. Framsiden og sidene av skjæretennene er dekket med tannemalje, men altså ikke baksiden. Dette sørger for at tennene slipes ned langs emaljekanten når dyra gnager. Dyr som lever i fangenskap må av og til få skjæretennene klippet, fordi kostholdet i seg selv ikke er tilstrekkelig nok for naturlig sliping. Tennene skal være oransje – gule, er tennene hvite betyr det mangel på vitaminer. tennene til chinchillaene vokser gjennom hele livet. De er dermed avhengige av å slipe ned tennene for at de ikke skal bli for lange. Du kan gi den grener av selje og eple, men du skal ikke gi kvister av trær som har frukter med harde kjerner, som kirsebær eller plomme. Du skal heller ikke gi bjørk siden denne inneholder en syre som chinchillaen ikke tåler.

Chinchillaen er det av gnagerene som lever lengst – de kan bli hele 15 – 22 år gamle! De blir kjønnsmodne i en alder av 4 – 6 mnd, og går drektige i ca 111 dager. Det er vanlig at et kull består av 1 – 4 unger.

Det er viktig at buret til chinchillaen er stort nok. Den liker å ha plass til å løpe, hoppe og klatre. I buret bør det være en liten kasse hvor chinchillaen kan gå inn for å sove og for å føle seg trygg. Buret bør ikke plasseres i direkte sollys eller trekk. Chinchillaen spiser en spesiell chinchilla-pellets. Den skal ikke ha gnagerblanding! Denne inneholder for mye godterier og hverken nok eller riktig næring for chinchillaen. Chinchillapelletsen får du kjøpt i forskjellige pakker i dyrebutikken. Det er viktig å velge en fôrblanding som kun inneholder pellets. Blandingene som inneholder mye godtebiter er ikke bra, og kan føre til at chinchillaen kun spiser det de mener er godt og lar de sunne bitene være igjen, noe som viderer kan føre til sykdom. Det er viktig at chinchillaen alltid har tilgang på høy. Høyet er viktig for dyrets fordøyelse. Chinchillaen elsker godterier! Rosiner, og diverse tørkede frukter og vekster er helt uimotståelig for dem. Det er svært viktig at chinchillaen ikke får for mye av dette. Den har en ømtålig mage og får lett diaré om den får for mye godterier.

Undulat

Undulaten er Norges mest populære tamfugl. Den tilhører papegøyefamilien og kan lære å snakke. Det er gjerne helst hannfuglen som gjør dette. Undulaten er et veldig sosialt dyr, lekent og muntert, men blir fort trist når man ikke tar hånd om den og hvis man ikke gir den oppmerksomhet i form av en annen undulat eller et menneske.

Vi anbefaler å kjøpe undulaten fra en seriøs oppdretter som får undulaten til å bli vant med mennesker fra starten av ved hjelp av regelmessig kontakt. Dette hjelper med å få en tam undulat. Undulaten er et flokkdyr, og det anbefales å ha minst to undulater sammen. Kun to hunner sammen frarådes da de kan krangle mye. Det kan noen ganger være vanskelig å fortelle hvilket kjønn fuglen er, men generelt er hannfuglens nebbvorte blå, hunnens nebbvorte brun. Undulater legger egg annenhver dag, ca. 10 dager etter at de er satt sammen i hekkeburet. De legger vanligvis 5-7 egg, og eggene klekkes etter 18 dager. Det er enkelt å se om eggene er befruktet ved å lyse på dem med en liten lommelykt. Hvis de er befruktet vil du se blodårer i egget etter noen få dager med ruging. Hunnen kan ligge ganske lenge på ubefruktede egg, så hvis du finner ut at eggene er ubefruktet bør du bare fjerne dem.

Fakta om katten

Katten har en enorm reproduksjonsevne, og løskatter kan produsere flere kull i løpet av kort tid. Av hensyn til katten bør man sterilisere eller kastrere den så snart den er gammel nok (med mindre den skal brukes til avl). Daglig leveres kattunger inn til avliving hos veterinærer rundt i landet, og det er store mørketall. I tillegg vil en sterilisert/kastrert katt slåss mindre, da den ikke lenger produserer hormonene som gjør den territorial.

Kastrerte katter vil også sjeldnere gå langt hjemmefra. Tamkatten veier normalt 2,5-7,5 kg når den er i god trim, selv om enkelte rasekatter kan bli mye større. Maine Coon regnes for å være den største og kan i så måte veie over 10 kg. Tamkattens levetid varierer, men det er ikke uvanlig at huskatter blir 15-20 år gamle.

Kilde: Wikipedia
Smittsome sykdommer hos katt
Det er flere smittsome kattesykdommer i Norge som vi vaksinerer mot.

FIV- Feline Immunodeficiency Virus

FIV finnes i kattepopulasjoner på verdensbasis og er nært beslektet til HIV som finnes hos mennesker.

Majoriteten av FIV infeksjoner oppstår gjennom bitt og spytt fra infiserte katter. Smitte fra mor til kattunge kan forekomme også men dersom kattemor er klinisk frisk vil kattungene sjelden bli syke.

Ca 8-12 uker etter smitte vil virusinfeksjonen nå en topp og katten kan vise milde kliniske symptomer som nedsatt appetitt, slapphet og lett feber. Denne fasen går relativt hurtig over og katten vil deretter gå inn i en «asymptomatisk» fase som kan vare i flere år eller livet ut.

Det avgjørende utfallet av FIV varierer. Noen katter kan få svært nedsatt immunforsvar, utvikle AIDS og dø- andre kan leve i mange år uten symptomer.

Klinisk sykdom er ikke ofte direkte forårsaket av selve FIV viruset men stort sett på grunn av sekundær infeksjon på grunn av nedsatt immunforsvar og forekommer gjerne derfor i godt voksne katter. En katt med FIV kan ha god livskvalitet og leve i mange år men dersom viruset er påvist er det viktig å ta hensyn til faren for nedsatt immunforsvar og også unngå videre smitte til andre katter.

Det finnes ingen vaksine mot FIV.

FeLV – Feline Leukemia Virus

FeLV er en smittsom virussykdom som forekommer over hele verden. Overføring av infeksjon skjer via spytt, avføring, nesesekret og melk fra smittede katter. Dette da som regel i form av bitt eller gjensidig slikking. De yngste kattene er mest utsatt for infeksjon og katter blir mer motstandsdyktige med alderen. Viruset overlever ikke lenge utenfor kroppen, bortsett fra i avføring. Hvis det holdes fuktig i romtemperatur, kan viruset leve lengre.

Symptomer som anemi, nedtrykket immunsystem og lymfom (kreft) er vanligst, men også diare, unormal mjauing og paralyse kan forekomme. Hos drektige katter, ender det vanligvis i fosterdød. De fleste smittede kattene dør etter to til tre år etter at diagnosen er stilt.

Det er vanskelig å behandlekatten for selve virussykdommen. Støttebehandling og behandling av sekundær infeksjon øker livskvaliteten og levealderen.

Det finnes en vaksine tilgjengelig på markedet, men den er ikke sett på som å bygge opp et tilfredsstillende immunitet mot viruset.

FIP – Feline Infectious Peritonitis

FIP er forårsaket av et koronavirus som er svært vanlig blant katter verden rundt. Bare en del av de smittede kattene utvikler symptomer på sykdommen. Vanligvis blir kattet smittet av avføringen fra andre katter, siden viruset kan overleve i ca to måneder utenfor kroppen. Viruset kan og overføres via klær, sko og utstyr. En uke etter smitte, begynner katten å skille viruset ut i miljøet og det kan være i opptil flere måneder, av og til ut livet.

Katter som blir syke av sykdommen blir slappe, slutter og spise og kan få feber. Etter hvert, kan det samle seg væske i buken og av og til i brystkassen og rundt hjertet. Dette kalles for den våte typen. I den tørre formen, får de forandringer i indre organer som kan føre til kronisk diare og forstørret lymfeknuter. Leverfunksjonene blir nedsatt og øyeproblemer utvikler seg. Hos noen katter kan de og få problemer med balansen og i verste fall anfall. Symptomene er svært variable og avhenger av hvilke organer som er affisert.

Det kan være vanskelig å diagnosere sykdommen da det ikke finnes en blodprøve som kan påvise smitte av FIP viruset.

Påvist sykdom har en dårlig prognose og det finnes ingen effektiv behandling. Støttebehandling kan gi en forbedring i symptomer i en mindre periode.

Det finnes ingen vaksine tilgjengelig i Norge. Vaksiner tilgjengelig i USA og visse europeiske land er ikke effektive nok.

FPV – Feline Panleukopenia

FPV er kattevarianten av parvo viruset som kan ramme hund.

Smitte skjer gjennom oral kontakt med avføring via slimhinner i munnhulen, og vil gå videre til lymfevevet.

Viruset vil påvirke og bryte ned slimhinnene i tarmen og føre til kraftig og alvorlig diaré. Nedsatt immunforsvar og abort kan også forekomme.

Diagnose kan gjøres via avføringsprøve eller blodprøve.

Viruset er svært smittsomt og katter med typiske kliniske symptomer bør isoleres fra andre katter. De fleste katter er beskyttet de første leveukene med mors immunforsvar men dette avtar fra 8-12 uker og det anbefales derfor å vaksinere friske katter mot FPV.

FHV- Feline Herpes Virus

FHV finnes på verdensbasis og forårsaker rhinotrakeitt.

Viruset entrer via nese, munn eller slimhinnene i øynene og vil spre seg videre til luftveiene. Nesten alle katter som får dette viruset vil være bærere livet ut.

I akuttfasen ser an ofte milde symptomer som nysing, rennende nese og væske fra øynene samt feber, nedsatt appetitt og slapphet. Ved kronisk langvarig sykdom kan de utvikle ødem i hornhinnen og i verste fall blindhet. I tillegg kan katten ha kroniske luftveissymptomer som nysing og rennende nese.

Svært ofte vil FHV infeksjon skje i kombinasjon men FCV og/eller Clamydophila felis, Bordetella bronchiseptica, Mycoplasma og andre mikro-organismer som kan gi sekundær infeksjon i luftveiene.

FHV er utbredt og kan føre til alvorlig sykdom- det er derfor anbefalt å vaksinere katten.

FCV – Feline Calicivirus

FCV er et smittsomt virus som er utbredt i den generelle kattepopulasjonen og kan forekomme i husholdninger med stor katte tetthet.

Smitte skjer som regel ved direkte kontakt med infiserte katter via spytt og sekret fra nese eller øyne.

3-4 dager etter smitte vil viruset befinne seg i mange typer vev og sår på tunge og slimhinnene i munnen er vanlig. Dette er smertefullt og kan ta 2-3 uker før sårene har grodd. Etter at katten er klinisk frisk fra infeksjonene kan den fortsette å spre viruset i 30 dager eller mer, noen så lenge som hele livet.

Kliniske symptomer er typisk for øvre luftveier og også sår i munnhulen (stomatitt).

Det anbefales å vaksinere friske katter mot FCV for å beskytte mot infeksjon men det vil ikke hindre katten å komme i kontakt med viruset og spredning kan fortsatt forekomme selv om katten ikke blir syk.

KILDE: European Advisory Board on Cat Diseases, ABCD 2009

I Norge er det ca. 560 000 hunder, hvorav ca. 400 000 er rasehunder. Hunder veier normalt fra 0,5 til over 100 kg, avhengig av rase og kjønn. Tispene har normalt løpetid 1-2 ganger årlig, avhengig av rase. Fruktbarheten er på topp omkring 11.-13. dag i løpetiden, og tispene går drektige i ca. 63 døgn før valpene fødes. I de første 8 ukene etter fødselen lærer så tispa valpene alt de trenger for å klare seg resten av livet.

Ulike raser har store forskjeller i tilvekstperioden. Små raser blir fortere utvokst enn store raser. En liten hund, f.eks. en dvergpuddel, kan være ferdig utvokst alt ved 6-7 måneders alder, mens store raser, f.eks. en irsk ulvehund, trenger opp mot 36 måneder før de er utvokst.

Allikevel blir de store rasene tidligere gamle enn de små, som kan forventes å leve opp mot dobbelt så lenge i noen tilfeller.

Kilde: Wikipedia
Smittsome sykdommer hos hund
Det er flere smittsome sykdommer hos hund som vi vaksinserer mot i Norge.

VALPESYKE (DISTEMPER)

Distemper er en alvorlig virussykdom som oftest er sett i hunder yngre enn ett år. Effektiv vaksinering har sørget for at distemper sjelden forekommer i Norge i vaksinerte kjæledyr men i mange europeiske land er distemper fortsatt et stort problem og kan han medføre stor dødelighet.

Hva er distemper? Viruset er beslektet med viruset som forårsaker meslinger i mennesker- smitte skjer ved at hunden puster inn viruset ved kontakt av en smittet hund eller kontaminert miljø.

Hva er symptomene? Etter smitte oppstår ofte symptomene etter 1-2 uker og hunden kan bli slapp, få nedsatt appetitt og feber. Noen hunder kommer seg og blir deretter immune, andre kan få sekundære infeksjoner. Vanligst er luftveisymptomer som pusteproblemer, hoste og tykt snørr, diarè og oppkast kan også oppstå. I alvorlige tilfeller kan hunden få nevrologiske symptomer som anfall.

Kan det behandles? Det finnes ingen direkte behandling mot viruset men de sekundære symptomene kan behandles for å hjelpe hunden gjennom sykdomsperioden.

Vil hunden bli frisk? Omtrent 1 av 5 hunder dør av distemper; lungebetennelse er en av de mest alvorlige komplikasjonene. Sykdommen er mest alvorlig i unge uvaksinerte valper.

Kan man forhindre distemper? Det er essensielt å vaksinere hunden – valper fra vaksinerte mødre har ofte immunforsvar som beskytter de frem til de er gamle nok til å vaksineres selv.

SMITTSOM LEVERBETENNELSE (HEPATITT)

Smittsom leverbetennelse er en alvorlig virus sykdom som oftest er sett i hunder yngre enn ett år. Det fører hovedsakelig til leversvikt. Selv om noen hunder med mild leversykdom kan komme seg er den ofte fatal i alvorlige tilfeller. Friskmeldte hunder kan spre viruset i mange måneder og kan utgjøre en risiko for andre hunder. En effektiv vaksine vil beskytte hunden din mot sykdommen.

Hva er smittsom leverbetennelse? Viruset er beslektet med et virus som kan føre til forkjølelse hos mennesker (adenovirus). Smitte skjer ved at hunden puster inn viruset ved kontakt av en smittet hund eller kontaminert miljø. Viruset multipliserer i mandlene og sprer seg hurtig gjennom kroppen via blodbanen. Infeksjonen blir først lokaliser til lever og nyrer og ødelegger cellene her. Viruset kan smitte gjennom urinen i opptil et år og utgjør en risiko for andre hunder.

Hva er symptomene? Hunder som er smitte utvikler vanligvis symptomer innen en uke og de kan bli slappe, få nedsatt appetitt og feber. Noen hunder virker fine igjen etter 1-2 dager og blir immune. Selv om leveren blir påkjent kan hunden blir bedre i løpet av 3-5 dager med riktig behandling. Kliniske symptomer kan variere og føre til gulsott, buksmerter og depresjon. I alvorlige tilfeller kan spontan blødning oppstå.

Kan det behandles? Det finnes ingen direkte behandling mot viruset så symptomatisk behandling kan bli nødvendig hvis hunden er syk som for eksempel, væskebehandling, antibiotika og medisiner som han stanse oppkast.

Vil hunden bli frisk? Milde tilfeller har gode prognoser men alvorlig syke dyr kan miste livet selv med behandling. Husk at hunder som har blitt friske kan spre viruset over lang tid og vil være en risiko for valper og uvaksinerte hunder.

Kan man forhindre Smittsom Leverbetennelse? Det er essensielt å vaksinere hunden mot hepatitt. Valper fra vaksinerte tisper vil ha mors immunforsvar de første leveukene, men denne beskyttelsen avtar. Det er viktig at vaksinasjonen blir timet riktig slik at mors antistoffer ikke påvirker vaksinen, som regel når valpen er rundt 12 uker.

PARVOVIRUS

Parvovirus enteritt er en alvorlig virusinfeksjon i mage – tarm passasjen i unge hunder. Viruset angriper cellene i tarmene og forårsaker oppkast og diaré. Parvoviruset kan også føre til nedsatt immunforsvar og føre til alvorlig reduksjon av hvite blodlegemer som bidrar til å bekjempe infeksjon.

Hva er parvovirus? Parvovirus er et lite virus som smitter unge hunder og infiserer tarmene. Det ødelegger cellene som ligger i mage-tarmsystemet og fører til oppkast og svært alvorlig diaré, ofte med blod. Store mengder virus skilles ut i avføringen og utgjør stor risiko for uvaksinerte valper.

Hva er symptomene? Sykdomstegn utvikler seg ofte 4-7 dager etter smitte. I starten er hunden slapp og vil ikke spise og kan kaste opp. Deretter får hunden kraftig diaré og blir dehydrert og svært utmattet. Ytterste konsekvens er sjokk og død som følge av dehydrering og sekundær bakterieinfeksjon.

Kan det behandles? Det finnes ingen direkte behandling mot virusinfeksjonen. Symptomatisk behandling som hospitalisering, medisiner og intensiv væskebehandling for å kompensere dehydrering er ofte nødvendig for å få valpen igjennom akuttfasen.

Vil hunden bli frisk? Hvis en diagnose blir stilt tidlig og behandling startes kan hunden ha en relativt god sjanse for å overleve, men noen individer vil ikke klare seg selv med intensiv behandling. Unge valper og unghunder som ikke har blitt vaksinert er ofte mest utsatt. Syke hunder bør isoleres fra andre for å hindre spredning.

Kan man forhindre parvovirus? Det er essensielt å vaksinere valpen. Er tispen vaksinert vil valpen ha beskyttelse de første leveukene frem til den er gammel nok til å få egen vaksine.

KENNELHOSTE

Kennelhoste er ikke en alvorlig lidelse i de fleste ellers friske hunder. Det er svært smittsomt og kan spre seg hurtig blant hunder. Som navnet tilsier fører det til hoste som kan vedvare over en lengere periode. Kennelhoste er den mest vanlige virussykdommen hos hunder i Norge.

Hva er kennelhoste? Kennelhoste er forårsaket av en kombinasjon av virus og bakterier som inkluderer:

· Canine parainfluensavirus
· Canine adenovirus
· Bordetella bronchoseptica
Disse kommer inn i kroppen og skaper irritasjon i luftrøret som resulterer i hoste. Betegnelsen «kennelhoste» er på grunnlag av at viruset er så smittsomt at hvis en hund har det i en kennel vil det spre seg til resten av hundene der.

Hvorfor vaksinere hunden før den skal på kennel? En god kennel vil insistere på at hunden er vaksinert. Dette er for å forebygge spredning i løpet av oppholdet. En frisk og sprek hund vil ikke bli alvorlig syk selv om den ble smittet, men for gamle mer følsomme hunder er risikoen større for å bli syk.

Hva er symptomene på kennelhoste? Som navnet tilsier vil hunden utvikle hoste. De fleste hunder vil ikke bli allment påkjent men kan virke litt mer stille enn vanlig en dag eller to. Hosten er tørr og bronkitt-aktig og det kan ofte høres ut som om de har satt noe i halsen. Hosten kan være hyppig i noen dager for så gradvis avta over de neste 2-4 ukene.

Kan det behandles? Det finnes behandling som kan gjøre hunden fortere frisk men selve virusinfeksjonen må kroppen ta hånd om selv. Hvis hunden virker slapp og uvel kan antibiotika og betennelsesdempende skrives ut for at den skal føle seg bedre og bekjempe sekundær infeksjon. Dette vil ikke stanse hosten og det forhindrer ikke spredning til andre hunder.

Er det noe annet man bør ta hensyn til? Akkurat som ved forkjølelse hos mennesker så blir hoste ofte verre med aktivitet og eksponering til kald luft. Har hunden kennelhoste bør den holdes innendørs og unngå for mye aktivitet. Skift fra halsbånd til sele for å unngå trykk på strupehodet og hold hunden unna andre hunder til den er symptomfri.

Vil hunden bli frisk? De fleste hunder blir fort friske fra kennelhoste. En ung og frisk hund vil ikke bli uvel og slutter som regel å hoste etter 2-3 uker. Veldig unge og gamle hunder kan være mer utsatt men det er uansett svært uvanlig å bli livstruende syk av kennelhoste.

Kan man forhindre kennelhoste? Det finnes fler vaksiner som kan gis for å forebygge kennelhoste. En vanlig form er dråper som gis i nesen, andre finnes i injeksjonsform. Det er spesielt viktig å vaksinere hunder med hjertelidelser.